Fisjon hvor overdragende selskap fortsetter
Ved fisjon hvor overdragende selskap fortsetter, knytter det seg i dag usikkerhet til om man ved anvendelsen av aksjeloven § 12-2 annet ledd skal verdivurdere det som overføres til virkelig verdi eller bokført verdi. I praksis medfører usikkerheten at mange fisjoner skrinlegges grunnet frykt for konsekvensene - ikke minst de skattemessige - av mulig lovbrudd.
Advokat
BA-HR
(Talmo har etter at artikkelen ble skrevet gått over til stilling i Finansdepartementet)
Advokat
BA-HR
1 Innledning og problemstilling
Ved fisjon etter aksjeloven kapittel 14 hvor overdragende selskap fortsetter, følger det av aksjeloven § 14-3 tredje ledd at aksjeloven § 12-2 gjelder tilsvarende. Henvisningen til § 12-2, som direkte gjelder kapitalnedsettelse, innebærer at nettoverdien av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres ved fisjonen ikke kan være større enn at det etter gjennomføring er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter § 8-1 første ledd.
Det er reist spørsmål om hvordan kravet om dekning for gjenværende bunden egenkapital i aksjeloven § 12-2 annet ledd skal forstås hvor de eiendeler mv. som overføres har en virkelig verdi som er høyere enn den verdien de er regnskapsført til i selskapets balanse. Spørsmålet er om det i tilfelle er virkelig verdi eller bokført verdi som må tas i betraktning ved vurderingen av om vilkåret i aksjeloven § 12-2 annet ledd er oppfylt. Problemstillingen kan illustreres med et forenklet eksempel som inntatt nedenfor.
Et selskap har følgende balanse pr. 31.12. År 1:
Eiendeler |
Egenkapital og gjeld |
||
|---|---|---|---|
Driftsmiddel A |
100 |
Aksjekapital |
80 |
Driftsmiddel B |
100 |
Annen egenkapital |
120 |
200 |
200 |
||
Både driftsmiddel A og B har virkelig verdi lik 180, dvs. at det knytter seg en merverdi på 80 til hvert av driftsmidlene. I løpet av år 2 foretas fisjon av selskapet med overføring av driftsmiddel A. Ved fisjonen reduseres aksjekapitalen fra 80 til 40 ved at halvparten av aksjene innløses. Således vil selskapet etter fisjonens gjennomføring ha en gjenværende bunden egenkapital på 40.
Måling til bokført verdi
Dersom det som overføres ved fisjonen måles til bokført verdi (100), vil det være mer enn full dekning for gjenværende bunden egenkapital etter gjennomføring av fisjonen. Kapitaldekningen blir på 60, og kan illustreres som følgende:
Kapitaldekning ved måling til bokført verdi | |
|---|---|
Eiendeler |
|
Driftsmiddel A + B (100 + 100) |
200 |
Uttak driftsmiddel A |
-100 |
100 |
|
Egenkapital og gjeld |
|
Gjenværende bunden egenkapital |
40 |
Kapitaldekning (120-60) |
60 |
100 |
|
Måling til virkelig verdi
Måles det overførte til virkelig verdi, vil det imidlertid oppstå en situasjon med underdekning på 20. I dette tilfelle kan kapitaldekningen illustreres som følgende:
Kapitaldekning ved måling til virkelig verdi |
|
Eiendeler |
|
Driftsmiddel A + B (100 + 100) |
200 |
Uttak driftsmiddel A |
- 180 |
20 |
|
Egenkapital og gjeld |
|
Gjenværende bunden egenkapital |
40 |
Kapitaldekning (120-60) |
-20 |
20 |
Som det fremgår av eksemplet, vil måling av overføringen til virkelig verdi medføre at kapitaldekningsgrunnlaget reduseres krone for krone med eventuell merverdi på det som overføres.
Når vi i det videre går nærmere inn på de to tolkningsalternativene med hensyn til verdimåling av det som overføres, er det bare aksjeselskap som omtales. Fremstillingen gjelder imidlertid tilsvarende for allmennaksjeselskap, jf. allmennaksjeselskapsloven § 12-2 annet ledd.
Siden aksjeloven § 12-2 annet ledd direkte regulerer kapitalnedsettelse, er det hensiktsmessig først å se på situasjonen hvor det i forbindelse med en kapitalnedsettelse besluttes utdelt andre eiendeler enn penger, såkalt tingsuttak, jf. punkt 2. Med dette som bakgrunn, ser vi deretter på situasjonen ved fisjon og de særlige hensyn som for så vidt da gjør seg gjeldende, jf. punkt 3. I punkt 4 følger konklusjon og avsluttende bemerkninger.