1. Innledning

I juni i år utga IASB den første International Financial Reporting Standard, IFRS* Foretak med børsnoterte obligasjonslån kan, hvis det enkelte medlemsland ønsker å innvilge utsettelse, vente til 2007. Det samme gjelder foretak som i dag benytter US GAAP i sin primærrapportering. I NOU 2003:23 foreslås det at Norge tar i bruk denne utsettelsesmuligheten.: First-time Adoption of IFRS. Standarden regulerer hvordan åpningsbalansen etter IFRS skal utarbeides. Standarden erstatter nåværende SIC-8 som har vært oppfattet som komplisert og vanskelig å følge i praksis.

IFRS 1 får anvendelse for alle foretak som skal utarbeide regnskap etter IFRS første gang. Standarden er gjort gjeldende fra 1. januar 2004, men det er anledning til å benytte standarden i forbindelse med innføring av IFRS i perioder før 2004.

Det fremgår av standarden at «An entity’s first IFRS financial statements are the first annual financial statements in which the entity adopts IFRSs, by an explicit and unreserved statement in those financial statements of compliance with IFRSs.» Det innebærer at foretak som ikke har eksplisitt uttalt at de benytter IFRS kan anvende seg av overgangsreglene i IFRS 1. Flere børsnoterte foretak i Europa benytter IFRS i dag, og gitt at de har inntatt en passus om at de følger alle gjeldende IAS/IFRS-standarder og fortolkningsuttalelser så kan de ikke benytte overgangsreglene.

Fra 2005 vil trolig flere norske foretak enn de børsnoterte også utarbeide konsernregnskapet etter IFRS. Det er foreslått lovendringer i regnskapsloven i NOU 2003: 23 som medfører at foretak som ikke er børsnoterte kan anvende IFRS i konsernregnskapet. Flere større norske foretak ønsker å ha en regnskapsrapportering som ligger tett opp til det som gjelder for de børsnoterte foretakene, og når IFRS blir implementert av de børsnoterte foretakene vil trolig andre følge etter. I NOUen er det imidlertid ikke åpnet opp for at det skal være anledning til å benytte IFRS i selskapsregnskapene, noe som etter vår mening kan medføre betydelige kostnader for de større børsnoterte foretakene over tid.

IASB har et omfattende arbeidsprogram, og det er en rekke standarder som skal ferdigstilles før 2005. Ikke alle disse må følges fra 2005, men foretakene kan velge å ta i bruk alle standarder som blir ferdigstilt før avleggelsen av det første IFRS-årsregnskapet. Som en følge av dette er overgangsreglene dynamiske. IFRS 1 vil bli «endret» som følge av de nye standardene som skal ferdigstilles og tas i bruk fra 2005. Dette gjelder overgangsreglene for foretaksintegrasjon, aksjebasert betaling og finansielle instrumenter for å nevne noen. Når de nye standardene blir vedtatt som IFRSer, vil IFRS 1 bli endret simultant.

I etterkant av at standarden ble utgitt har også IASB vedtatt at foretak som utarbeider IFRS-regnskap for første gang i 2005 ikke behøver å innarbeide effektene av IAS 32 og IAS 39 fra 1. januar 2004 (sammenligningstall), men kan vente til 1. januar 2005. Tilsvarende vil finansielle eiendeler eller gjeldsposter som er ført ut av balansen (derecognised) før 1. januar 2004 ikke måtte regnskapsføres ved overgangen til IFRS selv om «balansefjerningen» ikke ville vært tillatt etter IFRS. Det gjelder ikke hvis eiendelene eller gjelden er overført til selskaper som må konsolideres (for eksempel enkelte special purpose entities).

Begrunnelsen for at foretak ikke behøver å implementere IAS 32 og IAS 39 før i 2005 er at disse standardene ikke er ferdigstilte ennå, og på grunn av kompliserte regler og stringente krav til dokumentasjon i forbindelse med sikring vil det virke urimelig overfor regnskapsprodusentene å kreve at de skal hensynta IAS 32 og IAS 39 i åpningsbalansen 1. januar 2004. Det vil imidlertid innebære at tallene for 2004 og 2005 for en rekke forhold ikke vil være sammenlignbare, og av hensyn til regnskapsbrukerne vil derfor enkelte foretak trolig innarbeide disse standardene fra 1. januar 2004.