1. Aksjen som formuesobjekt

Den største forskjellen mellom et aksjeselskap og andre selskapsformer er at deltakerne (aksjonærene) ikke har personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Dersom deltakerne har ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets forpliktelser, vil man normalt ha et ansvarlig selskap (ANS) eller et kommandittselskap (KS).

Et aksjeselskap kan ha én eller flere aksjer, og én eller flere aksjonærer. Det er ikke noe krav til minste pålydende på aksjene, men pålydende på aksjene må multiplisert med antall aksjer utgjøre summen av selskapets aksjekapital.

Utgangspunktet etter aksjelovens/allmennaksjelovens § 4-1 er at alle aksjer gir lik rett i selskapet. I vedtektene kan det bestemmes at det skal være ulike aksjeklasser, og at det dermed skal være ulike rettigheter knyttet til aksjer i de forskjellige aksjeklasser. Det vanligste er å opprette forskjellige aksjeklasser for rett til utbytte og rett til å stemme.

Den enkelte aksjen utgjør en selvstendig andel og kan omsettes. Styret i et aksjeselskap plikter å opprette en aksjeeierbok og eiere av aksjer i selskapet har krav på å stå oppført i denne - jf. aksjelovens § 4-5. I allmennaksjeselskap skal det opprettes et aksjeeierregister som registreres i et VPS - jf. allmennaksjelovens § 4-4. Aksjeeierboken/-registeret skal være tilgjengelig for enhver - jf. aksjelovens § 4-6/allmennaksjelovens § 4-5. Aksjonærene har rett til å få utstedt et aksjebevis, men det er innføringen i aksjeeierboken/registrering i VPS som gir rettsvirkninger.

Selskapskapitalen i et aksjeselskap består av aksjekapital - minimum kr 100 000 i et aksjeselskap og minimum kr 1 000 000 i et allmennaksjeselskap. Aksjonærene risikerer kun å tape sin andel av aksjekapitalen, eller eventuelt det de har betalt for den enkelte aksjen.

Aksjonærene har etter aksjeloven/allmennaksjeloven en del klare rettigheter, men mange problemstillinger er ikke løst i loven. Aksjeloven og allmennaksjeloven har en del ufravikelige bestemmelser som gjelder for selskapene, men en del kan også reguleres i selskapets vedtekter som ethvert aksjeselskap må ha. Selskapets vedtekter er offentlige, og dermed tilgjengelige for enhver. I de senere år har det blitt mer og mer vanlig med aksjonæravtaler. Aksjonæravtaler regulerer rettsforholdet mellom aksjonærene. Eksempelvis nevnes utøvelse av forkjøpsrett, styresammensetning, stemmegivning i generalforsamling osv. Aksjonæravtaler kan inngås med alle eller noen av aksjonærene, og man velger selv om de skal være offentlige eller om det kun er partene som skal ha kunnskap om avtalen.

Vi forutsetter i det følgende at vedtektene ikke har bestemmelser om ulike aksjeklasser, eller at man gjennom aksjonæravtaler har forpliktet seg til andre disposisjoner knyttet til stemmegivning og annet.

Av litteratur knyttet til rettighetene som aksjonær nevnes Aarbakke i TfR 1993, Hvem har aksjonærrettighetene? Særlig om splitting og eierskifter, Aarbakke mfl. Kommentarutgave til aksjeloven, Bråthen, Selskapsrett (2002), Andenæs, Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper (1998), Krohn i Tidsskrift for forretningsjus nr. 1/2000, Tvangsinnløsning av aksjonærmindretall.